Jorda, sa du, må følgje sin veg
Om grasvorden gror i kvart menneskjesteg

Livet, sa du, ska´alder tå slut
Eit frø ska´bli att, og ein blom springe ut

Dauden,sa du, er haustmannen vår
Men ingen ska´ vite kor vegen hans går

Menneskja, sa du, kan alder bli fri
Når dei bind seg til træl av ei jagande tid

Om æva, sa du, spør ikkje meg
Der lyt kvar einaste velje sin veg

Freden, sa du, saknar du han?
Du finn han i skogom i ingenmannsland

The earth, you said, must follow its path
If, in each human stride, the cover of grass grows

Life, you said, shall never end
A seed shall remain, and a flower bloom

Death, you said, is our reaper
Yet, whereto tends his way, no one shall know
People, you said, can never be free
When they enslave themselves to the rush of time

Of eternity, you said, ask me not
Here, each and every one must decide on a way

Peace, you said, do you long for him?
Youll find him in the woods of No-Mans-Land